Første livstegn fra Nicaragua

Hola a todos!

Beklager sen oppdatering, men skylder på varmen! ;) Det var en ekstrem lang reise hit, som så lettere ut på papiret, men jeg nesten 30 timer totalt. Nicaragua ligger også 7 timer bak Norge, noe som også har gjort tilpasningen litt hardere;)
Etter 9,5 timer i London (sov på benkene), svipptur til Miami, ankom vi kveld til Managua (hovedstaden). Ble kjent med to norske på reisen (Silvia og Kristian), så det var hyggelig å campe med dem i London.

Det første som slo meg med Managua var all fattigdommen. Det var helt forskjellig fra Buenos Aires, og fikk et slags "ghetto" inntrykk. Masse ungdommer i gatene, og det er tydelig at mange lever under fattigdomsgrensen. Masse "blikkhus" og folk som bodde på gata.

Var først litt nervøs og tenkte at det å bo hos verstfamilie fort kunne bli mer utfordrende enn jeg hadde tenkt. Heldigvis var León helt annerledes. Det er mye mindre kriminalitet, og det er mye sjel i denne byen. Min familie bor midt i sentrum med gangavstand til alt. Jeg bor sammen med en ung mor, Carolina på 40 år med sine to sønner, Fransisco på 15 år og Michel på 8 år. Jeg har eget stort rom ( med dobbel og enkeltseng) + et lite bad. Det er alltid kaldt vann i dusjen, men det er deilig når det er min. 34 grader ute. det er såpass mye fuktighet at det virker varmere. Her ser dere det nye rommet mitt, har egen nøkkel og mulighet til å trekke meg litt unna hvis jeg ønsker det:















Kort fortalt har jeg til nå blitt tatt i mot veldig godt. Carolina blir som en storesøster mer enn min mor. Hun vet ikke hva godt hun kan gjøre for meg, og hjelpe meg med. Hun har kjøpt en stor vanntank til meg, for at jeg ikke skal bli syk med andre bakterier fra vannkranen. I dag tildig lagde vi fruktsalat sammen med maaaaaaaaaaaasse deilige frukter. Alt smaker mye søtere i Nicaragua.

Ellers har de en hund som heter Pudín (norsk: pudding). Den bjeffer hele dagen som bor vegg i vegg med meg, litt irriterende, men jeg har vendt meg til det mer og mer. Den er alltid i hagen bak dette gitteret. De har en helt annen holdning til hunder/husdyr her. De er mer som en "vakt", og er aldri inne i huset. Hvertfall ikke de store hundene. Det er vanlig å ha mange hunder også i hagen.
Familien har også en husholderske som heter "doña" Alejandra. Hun henter Michell på skolen, vasker, lager mat i ukedagene, noe som er litt uvant for meg. Hun vasker også mitt rom, samt lager alt som de sier hun skal lage. Hun er en veldig hyggelig og sympatisk dame.

Familien er katolsk (som de fleste i Nicaragua) og de går til kirken hver søndag. Jeg ble faktisk med dem idag tidlig for å få enda mer inntrykk av kulturen. Det var mye mer musikk og sang enn i en norsk messe, og en fin opplevelse. Neste lørdag skal Carolina ta meg med på en salsafest der det kun er lokale folk, det blir skøy.

Må også nevne at vi var på møte idag med alle de nordiske studentene som jeg skal studere med. Det var ekstra godt å se igjen mine venner fra Argentina. Ellers er det viktig å nevne 5 viktige ting å huske på i Nicaragua i følge Rigo og Joakim. Kort oppsummert:

1. Ta alltid taxi hjem når det er mørkt, eller du har vært ute på byen.
2. Ta alltid taxi hjem når det er mørkt, eller du har vært ute på byen.
3. Ta alltid taxi hjem når det er mørkt, eller du har vært ute på byen.
4. Ikke stup med hodet først i bassenget.
5. Ta alltid taxi hjem når det er mørkt, eller du har vært ute på byen.

Etter omvisning idag dro jeg ut på restaurant med mange fra "Argentina-gjengen". Mimret litt, og er i gang med å skaffe nye minner sammen.

I morgen begynner undervisningen og vi skal ta en diagnostisk spansktest. Det blir deilig for undervisningen er rett ved stranda, så blir nok en dukkert etterpå.

Ta vare på dere selv! Jeg har det fint, og savner ikke kulden enda. (Selv om det er litt irriterende at man er klam hele tiden og går med fett hår)! Klager ikke da, for jeg koser meg maksimalt!

Saludos desde León, Nicaragua.
(hilsen fra..)